HEIANE/RUBBESTADNESET: Jeg pleier ofte å si at jeg er en vestlending fanget i en østlandskropp. Da jeg flyttet til Vestlandet i 2009 kom jeg praktisk talt ut av skapet. Nå føler jeg meg som mer vestlending enn vestlendingen selv. Vestlendingen ser neppe meg på samme måte, men det er for så vidt uviktig i denne sammenheng. I dag intervjuet jeg Andrea i Wärtsilä og rett før jul Lena fra samme selskap i anledning Sunnhordlandstreff 2021, som er et virtuelt arrangement fra Bu i Sunnhordland/Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Dette skal brukes i en film der de forteller hvorfor de flyttet «heim» til Sunnhordland. Og det er det Sunnhordlandstreffet handler om også – å vise hvor attraktivt det er å bo og jobbe i regionen. På dette Teams-møtet har en rekke bedrifter og andre store arbeidsplasser bestilt hver sin to minutters «slot» der de forteller om virksomheten sin og andre gode argumenter for å flytte til området. Etter fellesseansen får deltakerne muligheten til et virtuelt møte med de bedriftene de er mest interessert i. Det er i grunnen godt at ikke alle er som meg, for da hadde det motsatte vært problemet. Sunnhordland hadde vært nedrent av østlendinger som på vei ut av skapet hadde oppdaget hvor mye livskvalitet per kvadratmeter det faktisk er i denne vakre delen av landet vårt.